You need a tuc-tuc-lady?

"No, thanks, we're walking..."
Det må nok kåres til mest brukte frase i Phnom Penh. For herrejesus det var mange av dem der! For ikke å snakke om alle mopedene som kom i tillegg. og de var virkelig overalt. Noen plasser gikk det ikke an å gå på fortauet pga alle som stod parkert, og det er mye verre å krysse gata når du må stoppe 10 mopeder istedet for én bil, som vi er vant til. Så Phnom Penh synes vi var litt for trafikkfylt og travel, og ikke minst altfor varm(!) men absolutt verdt besøket. For det første bodde vi på et veldig hyggelig hostel, Nomads/Encounters, med en britisk eier og personale som kom og hentet oss fra nattbussen kl 06.00 på morgenen og gav oss en ledig seng. Der møtte vi også mange andre veldig hyggelige backpackere.

Første dagen gikk vi bare rundt og så på byen, var innom Wat Phnom, tempelet som ligger på den eneste høyden i byen (ca 27 m), og nasjonalmuseet som for det meste inneholdt steinskulpturer som var tatt fra Angkor der vi jo nettopp har vært... Men så gikk vi og spiste lunsj på Friends The Restaurant, drevet av Friends International som driver arbeid for gatebarn i både Phnom Penh og Siem Reap (i tillegg til Laos, Burma og flere andre land). Utrolig bra organisasjon; de har et drop-in-senter for barna på dagtid der de kan få legehjelp, de hjelper til med avrusning og gir ungdommer yrkesopplæring så de kan komme seg ut i jobb. Restauranten vi var på er en av 3 i Phnom Penh der gateungdommene har sin "praksis", så det er de som lager mat og serverer. Mange av dem får etterpå gode jobber i Phnom Penh's mange restauranter og hoteller. I tillegg har Friends flere fairtrade-butikker som selger bager av resirkulert materiale, klær, og mange andre produkter, en del av dem er laget av foreldre som bor på gata, så de kan betale for barnas utdanning. Friends Fairtrade i Oslo startet opp etter inspirasjon fra denne organisasjonen, og mye av overskuddet deres går til Friends i Phnom Penh. Så der hadde vi ikke noe imot å legge igjen litt penger;)

Den andre dagen dro vi ut til dødsmarkene, stedet der fanger under Pol Pots regime ble drept og begravd i massegraver. Et par år etter fallet av den røde Khmers Regime ble disse massegravene funnet, ettersom regn og vind gjorde at bein og hodeskaller kom opp av jorda... Så da gravde de opp alle skjelettene mange 1000 stk. Så bygde de en Stupa (et lite høyt hus) og plasserte alle hodeskallene inni her, til beskuelse for alle som vil. Et grusomt symbol på et av verdens grusomste folkemord. Ingen vet det eksakte tallet, men et sted mellom en og to millioner mennesker ble drept i løpet av 4 år.
Etterpå kjørte vi til det beryktede fengselet Tuol Sleng også kalt S-21 der den røde Khmer plasserte fangene sine før de ble drept. I dag er det et museum, og alle bygningene står fremdeles. Her kunne man gå gjennom rommene der en million fanger ble torturert og mishandlet på det groveste for å straffe eller få ut informasjon fra folk som var, eller var mistenkt for, å være uenig med det kommunistiske regimet. I en av bygningene er det utstillinger av bilder av alle fangene som kom inn i fengselet. Du kan se at alle er bundet med hendene bak ryggen, og noen sitter på en stol med et slagredskap i bakhodet som ble brukt hvis de ikke satt stille tror jeg... Etterhvert som vi gikk gjennom rommene ble vi bare mer og mer påvirket av menneskene som møtte oss i bildene. Det var mennesker i alle aldre, både kvinner og menn. De fengslet tilogmed barn av de mistenkte, for å sikre seg mot hevn fra dem senere i livet... Det ryktes at de drepte små babyer ved å slenge dem mot et tre. utrolig sterk kost med andre ord.

Da var det godt å ta det helt med ro på kvelden og dagen etterpå. Men vi var innom en endeløst marked som solgte alt fra elektronikk til riss og tørkede reker. Masse folk og veldig trangt mellom bodene, men artig opplevelse.

Nå har vi kommet til Kratie, en by lenger nord i landet som ligger fint til ved Mekong-elven. Her har de en fin øy som vi skal sykle til i morgen, og ferskvannsdelfiner, akkurat den arten finnes bare her... Vi blir her to netter før vi drar til Ban Lung for å se litt vakre fossefall, før vi reiser til Vietnam:D

Stor varm klem fra Astrid og Marianne:D