Da var det på tide med et nytt blogginnlegg. Vi er på vei til Rishikesh etter en fantastisk uke i Kausani og på besøk på Lakshmi Ashram. Der møtte vi Kaylan, en trivelig lærer fra en landsby i nærheten, som var på besøk på ashramen for å utveksle erfaringer. Nå er vi på besøk hos familien hans som tok godt i mot med lunsj og chai.
Vi hadde en flott, om ikke varm, siste dag i Amritsar. Vi sto opp tidlig og dro tilbake til The Golden Temple for å se tempelet i morgenlyset. På kvelden var vi på grensa til Pakistan og så på grenseforestilinga som vaktene utfører hver kveld. Det var en spesiell forestilling. Flere tusenvis av indere på den ene sida av gjerde, og flere tusenvis av pakistanere på den andre sida. Masse roping, synging, vakter med morsomme hatter og føtter som blei kasta opp i været. Artig!
På kvelden tok vi nattbuss til Delhi. Og Delhi var varmt! Dagen gikk til togbillettkjøping, sending av ting hjem (har blitt en del shopping i Inida) og lesing på kafé (med aircondition!).
Så bar det opp til fjellene og kjøligere strøk med nattog. Vi kjørte indian style og kjøpte de billigste billettene med null aircon og harde brisker i åpne kupeer. Men det var en morsom opplevelse og se hvordan folk tilpasse seg og hjalp hverandre for å få plass til bagasje og gjøre det mest mulig komfortabelt. Og sove fikk vi. Etter flere timer i tog og buss opp i fjellet og på svingete veier, kom vi fram til Kausani – en liten fjellandsby som ligger nydelig til i et fjellpass i Uttranchand. Oppe i skogen fant vi Laksmhi Ashram og blei godt tatt i mot. Laksmhi Ashram er en pikeskole hvor ca. 50 jenter fra forskjellige landsbyer i distriktet lever, jobber og studerer. Her lærer de seg å bli selvstendige og selvsikre jenter. Mamma og pappa var på besøk på ashramen for 25 år siden og jobbet noen uker, så det var spesielt å komme og se hvordan det var her og se at det ikke virker som det har forandret seg noe særlig fra den gang. På kvelden var det felles kveldsstund hvor alle jentene var samlet oppe i ”the prayer hall”. Først hadde de en 10-15 min sangsekvens/bønnesekvens som begynte og sluttet med ooommmm, sahnti, shanti, shanti (rolig,rolig,rolig). Ashramen er drevet og finansiert av Gandhi peace organisation og praktiserer ikke noen spesiell religion, så sangene er en miks i fra diverse religiøse tekster. Jentene sang helt nydelig! Etterpå presenterte jeg meg og blei møtt med 100 hender i været og ”you are welcome!”. Etter en lang presentasjon av Norge og midnattsola var det middag i matsalen. Alle jentene satt på lange tepper som var rullet ut over gulvet. Her får de servert middag i fra bøtter fulle med grøt, dhal, grønnsaker. Og chapati. Masse chapati. Til alle måltider. All maten er hjemmelaga fra bunnen av i svære gryter over gruver inne på kjøkkenet. Klokken åtte, gikk alle å la seg. Veldig greit med tanke på at alle skal opp klokken 05.30 dagen etter.
Livet på Ashramen er veldig enkelt, bygd på Gandhis tanker og verdier. Hverdagen startet med morgensamling med sang og bønn og yoga, etterfulgt av en kopp med te. Så begynner morgenstell, vasking og rydding før frokosten blei servert i matsalen av jentene selv. Fram til lunsj var det arbeidstid: alt fra skrelling og opphakking av grønnsaker, sortering av ris, bønner og linser, feiing av gårdsplassen, spinning av ull, strikking, melking av kuer, arbeide i grønnsakshagen ogl chapatilaging. Og alt arbeidet blir utført med sånn effektivitet og sikkerhet at Marianne og jeg blei helt satt ut. Imponert!!! Etter lunsj er det skole. Alle jentene i fra seks til 19 år, har fire timer med skole hver dag, tilpasset sin alder. Når de er gamle nok, avlegger de eksamen som privatist i en by i området. Etter skoletid, er det litt fritid før kveldsstund. Under kveldsstunden er det også tid for jentene til å ta opp ting de tenker på og tid til diskusjoner.
Vi deltok i jentenes hverdag så godt det lot seg gjøre. Vi var med på matlaging og deltok litt i undervisningen. Jentene var så flinke og selvstendige og arbeidet så effektivt. Utrolig å se!
Innimellom fikk vi oss noen fine turer i området. Vi var på besøk på en meditasjonsashram i nærheten. Her var det ca 50 gutter som studerte vedameditasjon og gjennom sang og lyd prøvde å nå riktig tilstand for kropp og sjel. Er ikke helt overbevist på virkningen av seks år med lydøving, men det var interessant å være der og se og høre. Vi var også på to flotte turer i gjennom landsbyer, over dyrkete marker og grønne skoger, til to ulike templer. Området rundt Kausani er vakkert. I fra Kausani har du fantastisk utsikt til Himalaya og til 7500 meters topper. Og rundt Kausani ligger det hundrevis av små landsbyer ned i dalene, kun kilometer fra hverandre. Folk lever veldig enkelt - vasking av klær skjer i elva, matlaging over gruva og mange steder finnes det ikke elektrisitet, men likevel virket det ikke fattigslig. Bygningene er fargerike og folkene er fargerike og det er ingen mangel på glede. Vi blei alltid møtt med smil, håndflatene mot hverandre og et ”namaste”.
Nå sitter vi altså her i Almora og drikker chai med Kaylan og familien. Det kommer stadig vekk naboer og kjenninger innom for å se på disse utlendingene som er på besøk og slår av en prat. Veldig trivelig.
Nå er det kun ei og ei halv uke igjen av eventyrreisa vår og vi skal nyte det så godt vi kan! :)
