Hello lady!

Vi er fortsatt i Kambodsja. Fortsatt i Siem Reap. Og derfor er ordene ”Hello lady” noe vi hører ca. 100 ganger daglig. Nå har vi vært her i tre dager og begynner å føle oss litt hjemme. Da vi først kom hit, følte jeg meg veldig malplassert. Men nå som vi har vært her ei stund, har jeg blitt kjent med byen og synes den er skikkelig flott. Kambodsja er et veldig fascinerende land med en grusom fortid. Det å være på besøk og være turist i dette landet er spennende, men også vanskelig.

Det er mange inntrykk som er sterke og vanskelige å fordøye. Allerede første kvelden fikk vi kjenne på urettferdigheten. Vi møtte flere gatebarn. Barn ned i 4-års alderen kom bort og ville selge oss kort og armbånd. Det kom en liten gutt på rundt seks år med et lite spedbarn i et knytte rundt nakken. Han ville ikke ha penger, han ville bare at vi skulle kjøpe melk til babyen. Og ja, vi ville så gjerne ha kjøpt melk til babyen og mat til gutten. Vi ba han stå i ro og vente, mens vi dro for å kjøpe melk, men det ville han ikke. Vi hadde blitt rådet på forhånd til ikke å gi penger til gatebarna siden dette oppmuntrer til at tigginga fortsetter. Det endte med at vi ikke kjøpte melk til gutten. Han blei veldig sint. Ikke noen morsom opplevelse. Man føler seg så utrolig rik, liten og ekkel.

Så i går bestemte vi oss for å finne ut hvordan vi kan være til nytte på best mulig måte. Å dra på besøk til et barnehjem virker helt meningsløst når vi ikke skal være her mer enn to uker. Vi dro til en organisasjon kalt CONcert som driver informasjonsarbeid direkte mot turister om hvordan man kan hjelpe. I Siem Reap bor over halvparten av under fattigdomsgrensa pga: mangel på mat, dårlig utdanningstilbud, lavt helsetilbud, dårlig infrastruktur og landmineoffer. Det er UTROLIG mange forskjellige organisasjoner som jobber med å få barna bort fra gata, gi dem utdanningstilbud og aktivitetstilbud. Flott og se! Kan godt tenke meg og komme tilbake og jobbe frivillig noen mnd.

Da vi besøkte CONcert fikk vi et blad med en oversikt over ulike organisasjoner og hva vi kan gjøre for å være nyttige turister. Turisme er veldig viktig for utviklingen av Kambodsja. Her var det tips om ulike fairtradebutikker, bedrifter, restauranter og kafeer hvor alt overskudd går til ulike organisasjoner. I tillegg var det flere tips til hvorda du skal møte gatebarna og befolkningen på en god og respektfull måte og til hvordan du kan være en miljøbevisst turist. Utrolig bra tiltak!

Resten av dagen vandra vi rundt på det lokale markedet, handla varer i fairtradebutikker og var på en kafé hvor overskuddet gikk til et barnehjem. God mat og kjempehyggelige servitører. Kosa oss godt der. På kvelden var vi og fikk japansk massasje av noen blinde gutter. Skikkelig annereldes massasje - ganske hard, men deilig. Det er så syyykt billig her. Du kan få en massasje for 1 dollar. Og da får du en gratis øl på kjøpet. Skjønner ikke at det går an!!! Det er noe som er skikkeligskikkelig feil. Vi holder oss unna den type bedrifter og prøver og finne de stedene og bedriftene hvor pengene kommer til de rette personene Men ja, en times massasje til 5 dollar – det er ikke helt feil det heller!

I dag har vi vært på tempelraid igjen. Etter en deilig frokost på en vegetarisk og økologisk kafé i nabolaget (hvor de også drev med yoga og meditasjon!), satt vi oss på syklene igjen mot Angkor. Vi vandra rundt blant tempelruinene og fikk noen bra fotoshoots i et forsøk på å etterligne Thom Raider. Juppjupp. I kveld har vi vært på the night market og sett en film om Kambodsja og røde Khmer. Det var en sterk film om en grusom historie. Rart og tenke på at alle over 30 år i dette landet, har levd under regimet til Pol Pet og røde Khmer. Grusomt….

Etter mange timer ute i sola, og noen ømme romper etter flere mil på sykkel, er vi ganske slitne. Nå setter vi oss snart på nattbussen til Phnom Penh. Det skal bli morsomt å prøve nattbuss og komme til en ny by. Jåddæ