Same, same, but different

Nå er vi på Ko Samet. Øya er helt idyllik med fine hvite sandstrender, frodig grønn natur og blått hav. Herlig med late dager, varme og solings.

Vi hadde noen flotte dager i Bangkok. Vi så alle turistattraksjonene: Grand palace, Wat Poh og Wat Arun. Helt, helt, helt utrolig! Gikk bare rundt og sa " at det går an!!!" og, "skjønna ikke at det er mulig". SÅÅÅ mange detaljer og snirkerlier i stor skala! Ellers var vi en ny tur innom backpackergata og på the floating market.

Men jeg er litt skuffa over hvordan Thailand har blitt overkjørt av turisme. Ikke misforstå - jeg tenker tursime er viktig iforhold til utviking av landet, men liker ikke hvordan det kan ta over kulturen. Mange steder lever Thaiene AV og FOR turistene. Dette kom veldig klart fram da vi var på det flytende markedet. Jeg så for meg at vi kom til et marked fullt av thaier som solgte og kjøpte varer hos hverandre, men der tok jeg feil. Vi kom til et marked laga for turistene.

Da vi gikk ut av bussen, ble vi leid bort til en båt, betalte og blei kjørt rundt i båt langs turistboder med souvenirer laga for turister. Og vi var langt fra alene. Vi kjørte rundt med ca. 200 andre båter rundt på markedet. Da båtmannen vår slapp oss av ved bussen igjen, spurte han "are you happy?"

Det er det det handler om. Turistene skal ha en god opplevelse. Det er det som betyr noe. Jeg tenker kulturen på mange måter blir glemt og gjemt når turismen er så domnierende.

Her på Ko Samet merker vi også hvordan den vestlige kulturen tar overhånd. Vi er omringa av svensker på alle sider. Vi merker at det er flere som kommer hit med hensikten å "slå seg løs". Jeg overhørte på stranda en samtale mellom to svenske par: "Jag syns det skal vera lite sånn der rølp. Hemma kan vi vara snella"(jadda, vet svensken min ikke er helt tipptopp. hehe). Det er også egen svensk bar her hvor du kan få kjøpt svenska kjøttbullar og ræk smørgås. Alt for å gjøre turistene fornøyde...

Jeg håper at Thailand ikke fortsetter denne utviklingen mot turistenes land, men klarer og beholde på kultur og tradisjoner. Den Thailandske kulturen og levemåten er så flott. De er så rolige og hjelpsomme. Hvis vi lurer på noe, er det alltid noen som vil hjelpe deg. F.eks. da vi tok bussen til Ko Samet, kom vi inn på en stor bussholdeplass og hadde ingen peiling på hvor vi skulle gå. Plutselig visste alle på bussholdeplassen at vi skulle til Ko Samet og vi blei hanka inn og ført til bussen vår. Kjekt! :)

Da vi var i Bnagkok, var vi også på besøk på et guest house som søskenbarnet mitt Lars-Erik anbefalte. Lars-Erik ba oss hise til sin innehaveren Vichy. Vi trodde Vichy var ei god venninne av lars-Erik, det viste seg å være en fantastisk indisk, 50 år gammel mann med masse på hjertet. Vi fikk høre om hans livshistorie fra fattig gutt i Mumbai til kjøpmann i Bangkok. Han hjalp oss med å bestille billige billetter il Kambodsja (etter og ha undersøkt en hel masse) og billig overnatting på vei til Kambodsja fra Ko Samet. Vi spiste et deilig indisk måltid og satt og snakka lenge med Vichy. Utrolig flott!

Nå sitter vi på hostellet og drikker chang beer i lag med Stephanie, ei Sveits jente som vi møtte på båten til øya.Vi har vær ute og spist middag med henne hver dag. veldigt trivelig. Hun studerer development studies i Belgia og er nettopp ferdig med seks måneders utveksling, voulentering i Hanoi. Morsomt å høre om Vietnam :) I kveld skal vi sjekke ut utelivet på stranda før vi reiser tilbake Bangkok i morgen. Søndag bærer det over grensa til Kambodsja! :)

Varm klem fra Astrid