You need a tuc-tuc-lady?

"No, thanks, we're walking..."
Det må nok kåres til mest brukte frase i Phnom Penh. For herrejesus det var mange av dem der! For ikke å snakke om alle mopedene som kom i tillegg. og de var virkelig overalt. Noen plasser gikk det ikke an å gå på fortauet pga alle som stod parkert, og det er mye verre å krysse gata når du må stoppe 10 mopeder istedet for én bil, som vi er vant til. Så Phnom Penh synes vi var litt for trafikkfylt og travel, og ikke minst altfor varm(!) men absolutt verdt besøket. For det første bodde vi på et veldig hyggelig hostel, Nomads/Encounters, med en britisk eier og personale som kom og hentet oss fra nattbussen kl 06.00 på morgenen og gav oss en ledig seng. Der møtte vi også mange andre veldig hyggelige backpackere.

Første dagen gikk vi bare rundt og så på byen, var innom Wat Phnom, tempelet som ligger på den eneste høyden i byen (ca 27 m), og nasjonalmuseet som for det meste inneholdt steinskulpturer som var tatt fra Angkor der vi jo nettopp har vært... Men så gikk vi og spiste lunsj på Friends The Restaurant, drevet av Friends International som driver arbeid for gatebarn i både Phnom Penh og Siem Reap (i tillegg til Laos, Burma og flere andre land). Utrolig bra organisasjon; de har et drop-in-senter for barna på dagtid der de kan få legehjelp, de hjelper til med avrusning og gir ungdommer yrkesopplæring så de kan komme seg ut i jobb. Restauranten vi var på er en av 3 i Phnom Penh der gateungdommene har sin "praksis", så det er de som lager mat og serverer. Mange av dem får etterpå gode jobber i Phnom Penh's mange restauranter og hoteller. I tillegg har Friends flere fairtrade-butikker som selger bager av resirkulert materiale, klær, og mange andre produkter, en del av dem er laget av foreldre som bor på gata, så de kan betale for barnas utdanning. Friends Fairtrade i Oslo startet opp etter inspirasjon fra denne organisasjonen, og mye av overskuddet deres går til Friends i Phnom Penh. Så der hadde vi ikke noe imot å legge igjen litt penger;)

Den andre dagen dro vi ut til dødsmarkene, stedet der fanger under Pol Pots regime ble drept og begravd i massegraver. Et par år etter fallet av den røde Khmers Regime ble disse massegravene funnet, ettersom regn og vind gjorde at bein og hodeskaller kom opp av jorda... Så da gravde de opp alle skjelettene mange 1000 stk. Så bygde de en Stupa (et lite høyt hus) og plasserte alle hodeskallene inni her, til beskuelse for alle som vil. Et grusomt symbol på et av verdens grusomste folkemord. Ingen vet det eksakte tallet, men et sted mellom en og to millioner mennesker ble drept i løpet av 4 år.
Etterpå kjørte vi til det beryktede fengselet Tuol Sleng også kalt S-21 der den røde Khmer plasserte fangene sine før de ble drept. I dag er det et museum, og alle bygningene står fremdeles. Her kunne man gå gjennom rommene der en million fanger ble torturert og mishandlet på det groveste for å straffe eller få ut informasjon fra folk som var, eller var mistenkt for, å være uenig med det kommunistiske regimet. I en av bygningene er det utstillinger av bilder av alle fangene som kom inn i fengselet. Du kan se at alle er bundet med hendene bak ryggen, og noen sitter på en stol med et slagredskap i bakhodet som ble brukt hvis de ikke satt stille tror jeg... Etterhvert som vi gikk gjennom rommene ble vi bare mer og mer påvirket av menneskene som møtte oss i bildene. Det var mennesker i alle aldre, både kvinner og menn. De fengslet tilogmed barn av de mistenkte, for å sikre seg mot hevn fra dem senere i livet... Det ryktes at de drepte små babyer ved å slenge dem mot et tre. utrolig sterk kost med andre ord.

Da var det godt å ta det helt med ro på kvelden og dagen etterpå. Men vi var innom en endeløst marked som solgte alt fra elektronikk til riss og tørkede reker. Masse folk og veldig trangt mellom bodene, men artig opplevelse.

Nå har vi kommet til Kratie, en by lenger nord i landet som ligger fint til ved Mekong-elven. Her har de en fin øy som vi skal sykle til i morgen, og ferskvannsdelfiner, akkurat den arten finnes bare her... Vi blir her to netter før vi drar til Ban Lung for å se litt vakre fossefall, før vi reiser til Vietnam:D

Stor varm klem fra Astrid og Marianne:D

Bilder fra Siem Reap!

Plakaten som hang i venterommet til en av pass-sjekkene på grensa:

Astrid i et av de 1000 vinduene i Angkor Wat

Poseposepose:

ALT er SÅ detaljert: mønster pirket ut i stein...

Khmerfolk renser elva eller vollgraven rundt Angkor Thom

The Bayon, med faces of Avalokiteshvara. De finnes ca 216 sånne steinansikter der. Så man blir overvåket på alle sider.

Endelig et marked som ikke er for oss, men for de lokale. Rart hvordan det er mye morsommere å se på mat enn på klær plutselig.

Friends International som jobber med gatebarnprosjekter har en egen bod på markedet. Varene er laget av foreldre av gatebarn tilknyttet prosjektene. og materialene er aviser, tegneserier, ukeblader og annet søppel:)

Barnehager finnes jo ikke, så barna er med foreldrene på jobb, her på fiskemarkedet.

Frokost på deilige Peace Kafé hvor de også hadde yoga-timer, samtaler med munker, fairtrade-butikk og en meditasjonshytte.

Og som selvfølgelig var veldig vegetarisk:

"Hey Lady, pinapple Lady?"

Igjen, dette er pirket ut i sandstein!

Verdens søteste gamle dame satt i et av templene og ba litt for oss, samt dro ut litt onde tanker eller noe:) hun var nydelig ivertfall.

Vi måtte jo leke litt Lara Croft når vi først var i "Tomb-Raider"-tempelet. Sinnsykt kult med megastore trær som vokste rett opp rundt tempelveggene.

Munkene lyser virkelig opp der de går med sine knallorange drakter i de grå templene.

Det var det for denne gang:) Nå busser vi snart til Phnom Penh!

Hello lady!

Vi er fortsatt i Kambodsja. Fortsatt i Siem Reap. Og derfor er ordene ”Hello lady” noe vi hører ca. 100 ganger daglig. Nå har vi vært her i tre dager og begynner å føle oss litt hjemme. Da vi først kom hit, følte jeg meg veldig malplassert. Men nå som vi har vært her ei stund, har jeg blitt kjent med byen og synes den er skikkelig flott. Kambodsja er et veldig fascinerende land med en grusom fortid. Det å være på besøk og være turist i dette landet er spennende, men også vanskelig.

Det er mange inntrykk som er sterke og vanskelige å fordøye. Allerede første kvelden fikk vi kjenne på urettferdigheten. Vi møtte flere gatebarn. Barn ned i 4-års alderen kom bort og ville selge oss kort og armbånd. Det kom en liten gutt på rundt seks år med et lite spedbarn i et knytte rundt nakken. Han ville ikke ha penger, han ville bare at vi skulle kjøpe melk til babyen. Og ja, vi ville så gjerne ha kjøpt melk til babyen og mat til gutten. Vi ba han stå i ro og vente, mens vi dro for å kjøpe melk, men det ville han ikke. Vi hadde blitt rådet på forhånd til ikke å gi penger til gatebarna siden dette oppmuntrer til at tigginga fortsetter. Det endte med at vi ikke kjøpte melk til gutten. Han blei veldig sint. Ikke noen morsom opplevelse. Man føler seg så utrolig rik, liten og ekkel.

Så i går bestemte vi oss for å finne ut hvordan vi kan være til nytte på best mulig måte. Å dra på besøk til et barnehjem virker helt meningsløst når vi ikke skal være her mer enn to uker. Vi dro til en organisasjon kalt CONcert som driver informasjonsarbeid direkte mot turister om hvordan man kan hjelpe. I Siem Reap bor over halvparten av under fattigdomsgrensa pga: mangel på mat, dårlig utdanningstilbud, lavt helsetilbud, dårlig infrastruktur og landmineoffer. Det er UTROLIG mange forskjellige organisasjoner som jobber med å få barna bort fra gata, gi dem utdanningstilbud og aktivitetstilbud. Flott og se! Kan godt tenke meg og komme tilbake og jobbe frivillig noen mnd.

Da vi besøkte CONcert fikk vi et blad med en oversikt over ulike organisasjoner og hva vi kan gjøre for å være nyttige turister. Turisme er veldig viktig for utviklingen av Kambodsja. Her var det tips om ulike fairtradebutikker, bedrifter, restauranter og kafeer hvor alt overskudd går til ulike organisasjoner. I tillegg var det flere tips til hvorda du skal møte gatebarna og befolkningen på en god og respektfull måte og til hvordan du kan være en miljøbevisst turist. Utrolig bra tiltak!

Resten av dagen vandra vi rundt på det lokale markedet, handla varer i fairtradebutikker og var på en kafé hvor overskuddet gikk til et barnehjem. God mat og kjempehyggelige servitører. Kosa oss godt der. På kvelden var vi og fikk japansk massasje av noen blinde gutter. Skikkelig annereldes massasje - ganske hard, men deilig. Det er så syyykt billig her. Du kan få en massasje for 1 dollar. Og da får du en gratis øl på kjøpet. Skjønner ikke at det går an!!! Det er noe som er skikkeligskikkelig feil. Vi holder oss unna den type bedrifter og prøver og finne de stedene og bedriftene hvor pengene kommer til de rette personene Men ja, en times massasje til 5 dollar – det er ikke helt feil det heller!

I dag har vi vært på tempelraid igjen. Etter en deilig frokost på en vegetarisk og økologisk kafé i nabolaget (hvor de også drev med yoga og meditasjon!), satt vi oss på syklene igjen mot Angkor. Vi vandra rundt blant tempelruinene og fikk noen bra fotoshoots i et forsøk på å etterligne Thom Raider. Juppjupp. I kveld har vi vært på the night market og sett en film om Kambodsja og røde Khmer. Det var en sterk film om en grusom historie. Rart og tenke på at alle over 30 år i dette landet, har levd under regimet til Pol Pet og røde Khmer. Grusomt….

Etter mange timer ute i sola, og noen ømme romper etter flere mil på sykkel, er vi ganske slitne. Nå setter vi oss snart på nattbussen til Phnom Penh. Det skal bli morsomt å prøve nattbuss og komme til en ny by. Jåddæ

Siem Reap, Kambodsja

Hei igjen;) i går kveld kom vi til Siem Reap i Kambodsja etter en busstur somvar litt lengre enn ventet. Først kom minibussen vi skulle kjøre i en halvtime for sent, så tok selvfølgelig trafikken en del tid. Da vi var ganske nært grensa stoppet vi for å spise, fylle ut visum-skjema og betale gebyr osv. de andre i gruppa (vi var to minibusser fra samme reiseagent) som ikke hadde visum var litt usikre på om de ble lurt til å betale mer ved å ordne på forhånd, fordi flere hadde hørt at det var billigst å betale på grensa. da var det veldig greit å allerede ha et E-visa bestilt på nettet, så slapp vi unna alt sånt;) På grensa ble vi guidet gjennom tre sjekk-poster,og tro meg, det var greit å ha en guide, ellers hadde jeg aldri skjønt hvor jeg skulle gå.

Til slutt kom vi oss videre, og hadde ca 3 timer igjen til Siem Reap, men plutselig stoppet vi på en vei-restaurant der guiden sa "her blir vi i en time". Det var jo ganske dritt, for vi var allerede ganske forsinket, og de fleste turistene var ganske lei av å sitte i buss... Men det er sånn de gjør det her nede, avtalt spill -den restauranten tjente nok ganske greit på den busslasten. man kan jo bli sint, som mange ble, men da en i bussen ropte "motherfucker" til guiden kjente jeg at det får være grenser. Vi betalte rundt 80 NOK for en 10 timers busstur. og har du lest en eneste guide til Kambodsja, vet du at du sjeldent kommer fram i tide...

Da vi kom ut i grensebyen Poi Pet skjønte vi fort at til tross for at de er naboer, er Kambodsja et helt annet land enn Thailand. Det første som møtte meg var en liten, sikkert 6 år gammel jente som stakk hånda si i lomma mi og spurte etter dollar. Også på de små salgsbodene vi gikk forbi ropte folk eller sprang bort til oss for å få oss til å kjøpe vann osv. 10 ganger mer pågående i Thailand. Synes det er ganske fælt, for man vet jo at det lille de får inn på kiosken er deres eneste inntekt. Det må være forferdelig nedverdigende å måtte mase og tigge sånn på den måten. Men sånn er virkeligheten...


Kambodsja er det fattigste landet i denne regionen. kort sagt pga fransk kolonisering, Pol Pots forsøk på å innføre kommunismen som endte i det store folkemordet, og selv om Kambodsja nå er på vei oppover igjen, er det meste av myndigheter korrupte. Derfor har Kambodsja store problemer med fattigdom og diverse kriminalitet, som feks.menneskehandel. Uvitende familier selger døtrene sine som prostituerte til storbyene eller utlandet. Ikke vanskelig å skjønne at det er penger teller foran regler, medmenneskelighet og verdier når vi vet at det fraktes jenter over grensa i Poi Pet hver dag, selv om kontrollen er så streng... vi så et skilt der det stod "please don't physically or sexually exploit our children" og telefonnummer man kunne ringe hvs man å noe mistenkelig. tenk at det er behov for å skrive noe sånt.

Men uansett nå er vi her. og bidrar så godt vi kan til landets utvikling ved å være turister. Vi bor på et veldig fint hostel med basseng og diverse fasiliteter. det er nok drevet av utlendinger, men det er nesten bare Kambodsjanere som bor her, og de virker veldig flinke på å ikke bidra til utnytting.

Idag leide vi oss sykler fra hostellet og syklet ut av byen og til Angkor Wat som er et gigantisk tempelkompleks som ble bygd i 1113-40 av kongen av Angkor som akkurat da var det mektigste riket i regionen. Det var ganske tydelig, for det var vertfall stort nok. På avstand ser det ganske grått og trist ut, men når du kommer nært er det relieffer og utskjæringer på alle vegger og stolper, og du kan ane at det for nesten 1000 år siden var temmelig vakkert der.

Etterpå syklet vi til Angkor Thom som på den tiden var en millionby men siden de bare brukte tre som materiale til hus er det nå nesten en jungel med en stor mur rundt. Templer derimot, det kunne man bygge i stein, og derfor står det igjen en masse svære tempelbygninger som er mer eller mindre gjemt bak trær osv. De største ligger ved hovedveien som går tvers igjennom. Men vi tok oss en sykkeltur rundt på sandstier og fant diverste ruiner og småtempler. veldig gøy. i morgen skal vi enda mer inn i jungelen og leke indiana jones og Lara Croft som oppdager skjulte templer og skatter.

Onsdag drar vi til Phnom Penh:D

Klem Marianne

Litt Bilder!

Litt turisme i Berlin (Holocaust-monumentet)

Litt Turisme i Bangkok på Wat Arun
Wat Arun på Kvelden

Sånn ser Thai-damene ut, vertfall noen... Andre ser litt mer sånn ut:
Her er vår nye venn Siddartha Gautama, men alle kaller han for Buddha:)
Når han ikke er opptatt med å pose med turister, ligger han og koser seg på sengen sin
Mr. stram i maska. Bæstevænna.
Vichy fra Rainbow Guest House. Utrolig rå!
Slik har vi det på Koh Samet. Strand og solnedgang - ikke feil :)
Og her er Stephanie. Trivelig jente fra Sveits som studerer utviklingsstudier.

Same, same, but different

Nå er vi på Ko Samet. Øya er helt idyllik med fine hvite sandstrender, frodig grønn natur og blått hav. Herlig med late dager, varme og solings.

Vi hadde noen flotte dager i Bangkok. Vi så alle turistattraksjonene: Grand palace, Wat Poh og Wat Arun. Helt, helt, helt utrolig! Gikk bare rundt og sa " at det går an!!!" og, "skjønna ikke at det er mulig". SÅÅÅ mange detaljer og snirkerlier i stor skala! Ellers var vi en ny tur innom backpackergata og på the floating market.

Men jeg er litt skuffa over hvordan Thailand har blitt overkjørt av turisme. Ikke misforstå - jeg tenker tursime er viktig iforhold til utviking av landet, men liker ikke hvordan det kan ta over kulturen. Mange steder lever Thaiene AV og FOR turistene. Dette kom veldig klart fram da vi var på det flytende markedet. Jeg så for meg at vi kom til et marked fullt av thaier som solgte og kjøpte varer hos hverandre, men der tok jeg feil. Vi kom til et marked laga for turistene.

Da vi gikk ut av bussen, ble vi leid bort til en båt, betalte og blei kjørt rundt i båt langs turistboder med souvenirer laga for turister. Og vi var langt fra alene. Vi kjørte rundt med ca. 200 andre båter rundt på markedet. Da båtmannen vår slapp oss av ved bussen igjen, spurte han "are you happy?"

Det er det det handler om. Turistene skal ha en god opplevelse. Det er det som betyr noe. Jeg tenker kulturen på mange måter blir glemt og gjemt når turismen er så domnierende.

Her på Ko Samet merker vi også hvordan den vestlige kulturen tar overhånd. Vi er omringa av svensker på alle sider. Vi merker at det er flere som kommer hit med hensikten å "slå seg løs". Jeg overhørte på stranda en samtale mellom to svenske par: "Jag syns det skal vera lite sånn der rølp. Hemma kan vi vara snella"(jadda, vet svensken min ikke er helt tipptopp. hehe). Det er også egen svensk bar her hvor du kan få kjøpt svenska kjøttbullar og ræk smørgås. Alt for å gjøre turistene fornøyde...

Jeg håper at Thailand ikke fortsetter denne utviklingen mot turistenes land, men klarer og beholde på kultur og tradisjoner. Den Thailandske kulturen og levemåten er så flott. De er så rolige og hjelpsomme. Hvis vi lurer på noe, er det alltid noen som vil hjelpe deg. F.eks. da vi tok bussen til Ko Samet, kom vi inn på en stor bussholdeplass og hadde ingen peiling på hvor vi skulle gå. Plutselig visste alle på bussholdeplassen at vi skulle til Ko Samet og vi blei hanka inn og ført til bussen vår. Kjekt! :)

Da vi var i Bnagkok, var vi også på besøk på et guest house som søskenbarnet mitt Lars-Erik anbefalte. Lars-Erik ba oss hise til sin innehaveren Vichy. Vi trodde Vichy var ei god venninne av lars-Erik, det viste seg å være en fantastisk indisk, 50 år gammel mann med masse på hjertet. Vi fikk høre om hans livshistorie fra fattig gutt i Mumbai til kjøpmann i Bangkok. Han hjalp oss med å bestille billige billetter il Kambodsja (etter og ha undersøkt en hel masse) og billig overnatting på vei til Kambodsja fra Ko Samet. Vi spiste et deilig indisk måltid og satt og snakka lenge med Vichy. Utrolig flott!

Nå sitter vi på hostellet og drikker chang beer i lag med Stephanie, ei Sveits jente som vi møtte på båten til øya.Vi har vær ute og spist middag med henne hver dag. veldigt trivelig. Hun studerer development studies i Belgia og er nettopp ferdig med seks måneders utveksling, voulentering i Hanoi. Morsomt å høre om Vietnam :) I kveld skal vi sjekke ut utelivet på stranda før vi reiser tilbake Bangkok i morgen. Søndag bærer det over grensa til Kambodsja! :)

Varm klem fra Astrid

One night in Bangkok!

Ja,nå har vi vært to hele dager og en natt i Bangkok. Måtte jo bare ha den tittelen, selv om vi ikke gjorde noe særlig spennende den første natten. Med ca 3 timers søvn på nærmere 2 døgn trengte vi en god hvil;)

Vi kom altså hit på morgenen i går, og fant hostellet som er veldig greit (lite og slitt rom, men ellers fint). Her er det også veldig behjelpelige ansatte;)
Etterpå tok vi en liten tur oppover gata og havnet plutselig i ChinaTown med masse folk, biler, gatekafeer og div.kinesiske småbutikker. Og et stort buddhistisk tempel med gull over hele taket. de har som regel det...
Etter en liten hvil på hostellet dro vi til den veldig kjente "backpacker-gata" Khao San Road som, ikke overraskende, var full av turister, barer, restauranter, salgsboder, klær og god stemning. Mye folk,men ikke for mange innpåslitne selgere, og mye ordentlig fine klær,smykker og veldig lite fake-ting i typisk syden-marked-stil . Trivelig plass å være på kvelden.

I dag har vi vært på "shopping" i rikmannstrøket Siam som hadde fire svære shoppingsentre i samme gate og i stigende prisklasser. Det ble ikke noe særlig shopping, men vi fant oss etterhvert et par sandaler, og en frisør, så nå er vi tilogmed fine på håret;D

På ettermiddagen hadde vi tenkt å Traske rundt og se på de store kongelige palassene og templene i byen, men de stengte mye tidligere enn vi hadde tenkt. istedet trasket vi litt rundt og så på rare matboder og tok båt på elven hjem til hostellet.
I kveld spiste vi middag på en elvebåt. Treretters middag, fin utsikt, underholdning av dansende Thaidamer osv.

I morgen skal vi opp tidlig for å dra til det flytende markedet. De selger frukt og allslags varer på og langs elven padlende rundt i smale trebåter. Og så får vi prøve å rekke å sel litt på templene.

Vi har det altså som plommen i egget i tilfelle dere lurte:) Bangkok er stor og kaotisk, men virkelig ikke så ille som jeg fryktet;D

Stor varm klem fra Marianne;D

Då fer me!

WÆÆÆ! Nå er det kun fem timer til avreise! Nå sitter jeg på kjøkkenet i gammelkollektivet i Oslo og venter på Marianne som nettopp kom med fly fra Bodø. Jeg dro hit noen dager før for å si hadebra til folk i Ozlo. Det var litt trist, men fint. Nå er sekkene pakka og reisefeberen godt ankommet. Tenker vi har tidenes halvår foran oss!!

I morgen befinner vi oss i Tysklands hovedstad. Det blir kult.

Gleder meg til å sjekke ut hva den har å by på.

Men nå kom Marianne inn døra. så nå skal vi roe nervene og prøve og få oss litt søvn før vi tar turen til ASIA - Juppidupp!!

VI GLÆR OSS!

Ei uke!

Her sitter jeg trygt og godt hjemme i sofaen mens Mamma og Pappa ser krim på TV og det snør ute. Om akkurat en uke fra nå, sitter Astrid og Jeg på et fly på vei den store, skumle byen Bangkok i Sør-Øst-Asia der vi skal leve og bo i 5 måneder fremover.
Planen er; Først Bangkok i et par dager, så til den lille øya Ko Samet for litt bading og soling. Så må vi reise nord-vestover til grensa mot Kambodsja ved Poipet. Videre reiser vi til Siem Reap for å se templene i Angkor Wat, så går veien sørover til hovedstaden Phnom Penh. Hvis vi fremdeles har god tid reiser vi ned til kysten et par dager, før vi reiser videre til Ho Chi Min i Vietnam. Herifra tenker vi å ta tog nordover langs kysten og ender opp i Hoi An der vi skal studere i 10 uker. 30 studiepoeng i uviklingsstudier. Så tenker vi å reise litt nordover mens vi skriver eksamensoppgaven, og ende opp i hovedstaden Hanoi. Har vi god tid, reiser vi til Laos en tur, ellers går turen direkte til India, hvor vi blir i rundt en måned. Først New Dehli, Agra og Taj Mahal, så får vi se hvor vinden blåser oss.

Vi håper dere har lyst å følge med oss litt på turen, og kom gjerne med gode inspill underveis. Vi skal prøve å oppdatere ofte.

Stor klem fra snart reiseklare Astrid og Marianne;D