Vi reiser til Asia i 5 måneder, og skal på denne bloggen dokumentere ALT vi gjør. Eller ihvertfall komme med et livstegn i ny og ne.
mandag 28. februar 2011
Livet i Hoi An
onsdag 16. februar 2011
En måned på tur!
Men ja, en femtedel av turen er unnagjort, og vi bare gleder oss til fortsettelsen.
Altså, vi trives bare bedre og bedre. Nå begynner vi å komme inn i faste dagsrytmer, som vil si forelesninger fra kl 8.30-10.30, sykkeltur over vakre rismarker til studiesenteret der vi får lunsj. Så er det enten lesing+ soling og bading eller seminar til ut på ettermiddagen, før vi går ut og finner oss middag;D Egentlig er det litt likt folkehøyskole, bortsett fra at her må vi faktisk gjøre noe...
Kveldene har hittil vært ganske fulle av aktiviteter som velkomstfest på studiesenteret, vietnamesisk-kurs, og valentine-feiring med gratis øl og karaoke på hotellet (jadda det var kjempefint!). Veldig morsom kveld, der vi fikk sjansen til å bli litt bedre kjent med de ansatte på hotellet.
Karaoke er virkelig en stor greie i dette landet. Vi ser og hører det hele tiden. En dag da Astrid og jeg syklet hjem fra studiesenteret stoppet vi utfor et hus der vi hørte skingrende damestemmer fra et ganske kraftig høytaleranlegg. Der satt det 4 damer på rundt 50 og sang og lo. Etterhvert ble de oppmerksomme på oss og vinket oss inn med litt vietnamesisk godteri somm lokkemat... De ville gjerne ha oss til å synge, men vi følte at vietnamesisk visesang ikke akkurat var vår greie... men morsomt var det!
På lørdag var vi i Danang som er nærmeste storby, og bare 40 minutter unna... Der fant vi et stort (og veldig slitsomt) kjøpesenter, så vi gikk litt utenfor istedet og kjøpte lesebriller, (har funnet ut at jeg har litt dårlig syn..). Etter lunsj med Kathrine og Mari gikk vi på kino på kjøpesenteret, det er noe jeg sjelden gjør i utlandet, men amerikansk komedie funker like bra her som i Norge;) Etterpå gikk vi på et stort supermarked (to etasjer av senteret) og fant litt viktige ting som billig youghurt, musli og vin;)
På kvelden var det velkomstfest for alle elevene og lærerne på studiesenteret med grillmat og litt artige aktiviteter. Jeg klarte selvfølgelig å bli dårlig, så jeg dro hjem veldig tidlig... Men Astrid klarte selvfølgelig å vinne limbo-konkurransen, noe som ble oppfulgt av en kommentar fra en av lærerne "Hva feiler det deg'a?"
Ellers er det mye lesing, som er tungt, men også interessant. Når man kan sitte på stranda eller ligge ved bassengkanten på hotellet mens man leser så er det jo ikke så ille...
Så bortsett fra litt mye mygg og dårlig kaffe så har vi det helt strålende!
Klem fra Astrid og Marianne!
lørdag 12. februar 2011
Bilder, bilder, bilder
mandag 7. februar 2011
Hoi An!
På Lørdag kveld kom vi frem til Hoi An, her vi skal være i hele 10 uker. Vi tok taxi fra nabobyen Danang der bussen stoppet, og ble kjørt rett til hotellet. Veldig greit. Vi bor på et dobbelrom sammen, og det er akkurat passe stort til to senger med nattbord imellom, en lang skrivepult m/ tv på og kjøleskap under. Også har vi et klesskap og et bad med badekar. Så vi er storfornøyde med rommet og resten av hotellet.
Etter at vi hadde fått bagasjen opp på rommet måtte vi ut for å spise, for mat hadde det ikke vært så mye av på den seks timers lange bussturen. Men det var visst ikke så lett. For i Vietnam begynte det nye året på tirsdag, og det kan de gjerne feire i flere uker. restaurantene har som regel åpent på dagen, men kl. 23 var absolutt alt stengt. Så vi fikk liksom ikke sett noe særlig av byen heller. Resten av Astrids Rug-sprø-pakke ble redningen...
Etter frokost gikk vi en tur rundt i byen og på markedet. Og det var ganske mye triveligere enn kvelden før. Utrolig koselig by med mange fine folk og veldig mange fine restauranter og butikker. Og helt vilt mange skredder-butikker. Her kan man få sydd alt man vil! Og man får det akkurat som man vil ha det, klærne skal prøves flere ganger før de er ferdige.
Den andre var en introduksjon om utvikling i sør-øst Asia. Også veldig interessant, men vi kjenner at det er litt tungt å begynne på skole igjen altså! Ikke like lett å holde konsentrasjonen oppe så lenge om gangen;)
Dette er virkelig noe vi kan trives med!
Klem, Marianne og Astrid:D
Livet er herligt!
Kraite var fantastisk. Da vi steg ut av bussen, blei vi møtt med musikk og hundrevis av oppstasa Kambodsjanere. Her var det duka til bryllup. Ei hel gate i denne lille landsbyen var sperra av og blitt omgjort til et gigantisk partytelt. Alle i gata så ut som porselensdukker – ti lag med sminke og kjoler i alle farger. Etter å ha romstert oss inn på et koselig hostell, spiste vi middag i lag med to hyggelige tyske damer med utsikt over bryllupet. Det kom none norske gutter forbi (første nordmenn vi møtte siden vi dro fra Norge, bortsett fra et tilfeldig møte med Marianne sin ungdomsskolelærer på Ko Samet) som skulle innta bryllupet. Det var visst åpent for alle etter 21.00. Så det endte med at vi alle sammen dro inn i det thackyet partyteltet til vill jubel fra bryllupsgjestene. Og det ble rave! Vi var seks nordmenn, to tyskere og drøssevis av Kambodsjanere som dansa til alt fra Kambodsjanske såper til Lady Gaga og Akon. Kjempemorro! Og det var folk fra to år til 70 år gamle menn som svinga seg. Etter hvert kom det flere små gatebarn inn også, og de kunne virkelig shake! Sykt kul kveld. Blei flere timer dansing, gratis drikke og god stemning.
Dagen etter dro vi på sykkeltur på ei lita, nydelig øy ute i Mekongelva. Øya var omgitt med hvite, brede sandstrender og frodig natur. På den ene enden av øya var det en liten flytende, vietnamesisk landsby som lå ute i vannet. Utrolig at folk kan bo på den måten. Skulle gjerne ha testa det ut J
Vi sykla forbi mange hus og familier og folk som jobba ute i tomatåkeren eller gjeta kyr. Overalt blei vi møtt med et smil og et ”hello”. På ettermiddagen dro vi på båttur og så ferskvannsdelfiner i solnedgangen med en engelskmann og en kineser fra hostellet. Det er kun 60-70 stk igjen av denne rasen, så det er nok dessverre en rase som kommer til å dø ut om ikke lenge. Det var en veldig fin opplevelse.
Tirsdagsmorgen knødde vi oss inn i en fullstappa minivan og bussa oss oppover til Ban Lung. Her hadde vi noen flotte og avslappende dager med gåtur rundt en kjempefin lake og turer til noen fossefall. Deilig med noen avslappende dager i en rolig, søt by med få turister. Det var kinesisk nyttår da vi var her, så det var mange som feira i gatene. Vi håpa vi skulle dumpe bort i en fest av noe slag, men alle var hjemme med familien og feira hver for seg. Vi endte opp på en restaurant med en snodig amerikaner. Fin kveld.
Fredag dro vi over grensa og kom til den Vietnamesiske byen Pleiku. Men her følte vi oss ikke helt hjemme. Folk var lite imøtekommende og ingen kunne engelsk. Så vi satt oss på en buss til kysten, til en liten by kalt Quy Nhong. Her fant vi et trivelig hostell med verdens stiligste vertinne. Barbara, kjent over hele byen, er ei 60-70 år gammel laidback dame fra New Zealand som hadde starta opp hostell denne lille idylliske byen ved kysten. Det var nesten ingen turister her tross ei strand langs hele byen. Vi hadde en veldig morsom kveld med resten av hostellgjestene. Det endte opp med at vi dro ut for å sjekke ut den berømte 333 (barbarbar-ølet) fra Vietnam sjenerøst spandert av en nokså sprø skotte. Nok en fin kveld.
Dagen etter sykla vi over til ei lita søt strand og fikk oss en dukkert og litt sol. Her blei vi bombadert av Vietnamesiske ungdommer som syns det var utrolig morsomt med turister. Photoshoots! Hvis du har en dårlig dag en dag, er det bare å ta turen til Quy Nhong. Her får du høre ”I love you” og ”You are beautiful” hvor enn du går. Ganske OK. Etter en deilig time i sola, satt vi oss i bussen til Hoi An.