Siste uka i Hoi An!

Gruppeeksamens-innleveringen ble ganske umiddelbart feiret på mr Vinh (vår Vietnamesiske field manager som hjelper oss med alt vi trenger i Hoi An) sitt Cinnamon cruise, en båtrestaurant for turister. Først fikk vi en liten tur på elva i små lokale fiskebåter, og forsøkte å fange litt fisk til middag. De fisker med små tynne fiskegarn som de legger ut etter båten. Så banker man litt i båten med årer eller andre plankebiter for å skremme fisken inn i garnet, før man drar opp fangsten. Den var ikke særlig stor for å si det sånn, men gøy var det. Vi fikk også prøve å kaste ut et annet type garn, som er rundt, men det må man visst være skikkelig fiskermann for å få til rett... Etterpå ble det en lang båttur på Cinnamon Cruise med kjempegod mat og solnedgang på elven.

Dagen etter hadde vi endelig en hel fridag, så da dro vi, sammen med ca 8 andre fra studiet og vår vietnamesiske skreddervenninne Kieu til Cham Island ca en times båttur fra Hoi An. Båten stoppet to steder på øya der vi kunne snorkle rundt og se på koraller. Men det var ganske dårlig sikt, og ettervert mange små brennmaneter i vannet, så vi brukte egentlig mesteparten av tiden til soling på taket av båten. Så gikk vi iland på øya og fikk en herlig lunsj før vi la oss på den herlig hvite stranda i et par timer. En herlig og etterlengtet fridag etter heftig mye jobbing med gruppeoppgaven.

Fredag hadde vi gruppepresentasjoner av oppgavene. Spennende å høre om hva alle de andre har funnet ut i løpet av tiden, oppgavene var om alt fra følgene av økende ris-priser til hvorfor karaoke er så populært i Vietnam.

Dette var siste dagen med kulturstudier, og derfor hadde vi en ordentlig avslutningsfest på studiesenteret, der alle pyntet seg og spiste god mat. Etterhvert ble det bål på stranda, før vi dro med oss lærerne og en foreleser på "Beach Club". Bra kveld.

Helga ble brukt til å se litt på den individuelle eksamensoppgaven, og å si hadet til alle som dro hjem. Det var kjempetrist, men vi var fortsatt rundt 20 studenter igjen i Hoi An som samlet oss til middag på kvelden. Det var også fullmåne-feiring i ved elva i byen, med massevis av folk, både turister og vietnamesere som ble rodd rundt i båter på elva og satte ut papirlykter til ære for forfedrene. Dette gjør de hver måned, men vi har klart å gå glipp av det to ganger før, så det var veldig hyggelig og oppleve det en gang også.

Så startet oppgaveskrivinga for fullt, og det er noe som virkelig går forferdelig tregt... Akademisk skriving er problematiske greier altså, men nå er vi nesten ferdige, og det går forhåpentligvis greit.

Ellers ble uka brukt til innkjøp av diverse gaver og ting vi vil ha med hjem, siste fiksing på skredderssydde klær, sende 30 kg klær og gaver hjem til Norge, og flere middager med våre vietnamesiske venner... Vi var enda en gang på den fantastiske Ban Xeo-restauranten med vietnamesisk omelett-pannekaker som man pakker inn i rispapir sammen med salat og raspa gulerøtter og dypper i peanøttsaus. Utrolig godt, og så får man spise så mye man vil, og blir like stappa hver gang. Der var vi sammen med Thuy, eller Bikini-dama som vi kaller henne fordi hun selger skreddersydde bikinier i butikken sin, som vi har vært innom ganske mye disse ukene. Vi brukte henne også som kilde til gruppeoppgaven vår. Etterpå dro vi på kafé og fikk også møtt mannen og dattera på to år, som var kjempenydelig. En fin liten vietnamesisk familie;)

Det ble også et par middager med skrederdama vår Kieu og søskenbarnet hennes Phuong som også jobber i butikken hennes. Kieu er den mest sprudlende vietnameseren jeg har møtt, og vi har kommet ganske tett innpå henne i løpet av tiden i Hoi An. Hun er bare 23 år, men har vært gift i nesten to, og har sin egen butikk i huset der hun bor sammen med svigermoren, mannen og to av søsknene hans. Kieu er nok et ganske klassisk eksempel på det vanskelige forholdet mellom svigermor og svigerdatter, som etter tradisjon må dele hus siden hun er gift med den yngste sønnen. Kieu føler seg absolutt ikke vel i den situasjonen, siden hun har en fulltidsjobb og det likevel forventes at hun skal hjelpe til med matlaging til alle i familien inkludert de som ikke bor i huset. Imens er mannen arbeidsløs og bruker mye tid og penger (gjerne Kieu sine) på å gamble på fotballkamper og andre spill. Og dette synes svigermoren er helt greit. Kieu prøver nå å finne seg et nytt hus hun kan leie til seg og butikken. Hun bryr seg ikke lenger om de sosiale følgene dette kan få (siden hun bryter med tradisjonene) og er villig til å ta ut skilsmisse for å få det til. Vi tror hun har gjennom vår støtte, siden vi er litt mer åpen for sånt enn hennes vietnamesiske venner og slekt, blitt mer oppmuntret til å ta den beslutningen og bestemme over sitt eget liv. Og det synes vi er kjempeflott;D Kieu og mannen ble med oss til Dalat og Ho Chi Minh, for å komme seg litt unna Hoi An, og prøve og finne ut av om ekteskapet kommer til å holde eller ikke.

Vi kommer virkelig til å savne Hoi An og folkene der kjempemasse. vi har virkelig kost oss med å bli kjent med denne deilig avslappende byen i 11 hele uker. De fine gamle bygningene, trivelige restauranter og den gode maten, spesielt fresh spring rolls, og andre Hoi an-spesialiteter, studiesenteret og ikke minst lunsjen der, stranda, oreokjeks mens man leser pensum, Dingo Deli den australske kaféen der vi har brukt utallige timer på oppgaveskriving, og litt for mye penger på god kaffe, vestlig mat og sjokolade, hotellet med en kjempetrivelig stab, frokost med omelett (with no oil!) og masse frukt, og selvfølgelig våre herlige sykler! Bare for å ikke glemme alle de koselige vietnameserne vi har blitt kjent med. Vi skal nok tilbake en vakker dag!