En hyllest til Thai Airways!

For en dag! Naa sitter jeg og Astrid og slapper av paa "free internet"-maskinen paa flyplassen i Bangkok. Men det har tatt en stund foer vi klarte aa komme oss hit...

Foerst kom vi paa flyplassen i Singapore, i god tid foer flyet vaart direkte til New Dehli skulle gaa. Men der faar vi dagens foerste nedtur: Flyet er kansellert pga streik i India Air... I innskjekkingen sa de at vi ble overfoert til Thai Airways, og det innebar at vi maatte innom Bangkok foerst, og kom ikke frem til India foer paa kvelden. Litt trist men greit nok, helt til de skulle sjekke oss inn. Da fant de ut at billettene var bestilt til en Astrid S. Landstad, og en Marianne V. Landstad. Og da startet styret... Naar man har kjoept en billett gaar det nemlig ikke an aa endre navnet paa den. Men vi fikk beskjed (etter aa ha snakket med Air India-kontoret) om at vi kunne faa refundert billetten min (Astrid sin var fremdeles i orden), og kjope en ny en hos Thai Arways. Vi bestemte oss for aa faa kjoept billetten min foerst, foer vi sjekket inn Astrid, saann at vi visste vi kom paa samme fly... Men det var lettere sagt enn gjort. Thai Airways har nemlig ikke billettsalg paa flyplassen, om saa, kan man bare kjope billett til Bangkok, og kontoret var ikke aapent paa morgenen. Saa da fant vi oss en telefonautomat og et telefonnummer, og etter naermere 10 min kom vi gjennom, til den veldig proffe og hjelpsomme Sara, og fikk kjoepe billett. Saa gikk vi til innsjekkingen, og fikk beskjed om at betalingen med kredittkort ikke var akseptert. Saa da var det aa ringe tilbake til reservasjonskontoret,(fikk direktenummer denne gangen), faa tak i Sara, og betale med Astrid sitt kort. I forvirringen glemte jeg selvfolgelig aa fortelle at kortet ikke var mitt, saa jeg maatte ringe tilbake med den lille, ikke helt uviktige opplysningen. "SARA its Marianna again!" hoerte jeg i telefonen.. bra vi er paa fornavn:p
Uansett, naa gikk betalingen igjennom, og jeg kunne sjekke inn hele veien til Dehli. Saa da var det Astrid sin tur. Hun maatte sjekke inn i "transfer-skranken" og siden vi ikke hadde bekreftet at hun skulle bytte til Thai Arways, var hun ikke registrert som passasjer hos dem. I tillegg fant de ut at vi ikke hadde hjemreisebillett fra India, og da er det nemlig ikke lov til aa reise inn. (De maa jo sikre seg at vi ikke blir der for alltid...) Vi fant ut at vi kunne ordne den billetten i Bangkok, men det foerte til en del styr for personalet i skranken. I et nervepirrende kvarter satt vi og ventet paa aa faa vite om Astrid fikk plass, og hva som skjedde hvis hun ikke fikk det. Og naa begynte det aa naerme seg flyavgang...
Men de fantastiske skrankedamene fikset saken, begge kom med paa flyet til Bangkok, og bare vi fikk kjoept hjembillett i Bangkok skulle vi faa komme oss til India og.

I Bangkok ble det en jakt etter internett, saa litt forvirring hos transfer-skranke-damene, saa en jakt paa printer for aa printe ut billettene, men til slutt fikk vi det til:) Herregud saa glade vi er for at alle i Singapore og Thailand kan Engelsk!

Saa med mindre det har skjedd noe drastisk mens vi har sittet her, eller jeg har klart aa kaste billetten i soppelbotta (ja, det har skjedd foer...) saa reiser vi til India om 40 min:)

Av dette har vi laert at Alt ordner seg for snille jenter:)

Hadebra/ på gjensyn Vietnam - Hei Singapore!

Lørdagsmorgen (AALT for tidlig etter en lang, siste natt i Hoi An) satt Marie, Marianne Kieu og mannen og jeg meg på toget sørover. Etter ti timer på toget, kom vi til Nah Trang, en kystby med masse backpackere, fin strand og masse liv. Vi så ikke så mye til dette siden vi dro tidlig morgenen etter til Dalat. Dalat er en by oppe i høyfjellet omgitt av blomsteråkrer og vakker natur og omtales som vietnamesernes honeymoon-mål nummer en. Her møtte Inger Sofie, ei venninne av Marianne fra folkehøgskola og venninna hennes, Lindis. Det var kjempetrivelig!

I Dalat hadde vi en crazyday (quote fra Kieu) og var skikkelig vietnamesiske turister. Vi var i et veldig spesielt tegna hotell kalt The crazy house. Så dro vi på besøk i Valley of Love hvor vi var på romantisk tur på sjøen i svaneformede trøbåter, kjørte radiobiler (som var ekstremt morsomt siden de gikk i 5 km/t, var laga for flere tiårsiden og for betraktelig mindre folk enn oss, og var umulige å styre), kjørte noen litt større biler, skjøt pil og bue og tok massevis av bilder foran diverse skulpturer. Vi var også i flower garden og ved en stor, flott foss hvor vi kjørte roller coaster. Dagen avslutta vi på skikkelig vietnamesisk vis med karaoke. Rart hvor vant vi har blitt til det eter tre måneder i Vietnam. I begynnelsen nekta jeg å synge i det hele tatt, men nå synes jeg faktisk at det er skikkelig artig! J

Dagen etter sa vi hadet til Inger Sofie og Lindis og tok bussen til Saigon. Vi hadde noen utrolig flotte 5 siste dager i Saigon og Vietnam. Saigon er en ganske travel by med masse folk og MASSE motorsykler overalt! Det var såpass mye trafikk at det var nesten umulig å komme seg over på andre sida av gata (selv for meg, hehe. Marianne mener at det er rart jeg ikke er påkjørt flere ganger sida jeg knapt ser meg rundt før jeg traver ut i gatene). Og selv om vi tenkte at vi aldri skulle våge oss på eksperimentet "on the back of a motorbike" (tittelen på en artikkel vi leste under studiet), fikk vi jammen testa ut det også under et middagsbesøk med Kieu og noen venner av henne. Det var litt skummelt med motorsykler på alle kanter, men veldig artig!

Det var deilig å ha så god tid og kunne slappe av, ta dagene som de kom og ikke ”måtte” se alt i en fei før vi reiste videre. Vi var på War Reminance Museum og fikk en veldig bra gjennomgang av krigshistorien til Vietnam fra borgerkrigen, frigjøring fra Frankrike og Amerikakrigen. Etter å ha vært i Vietnam og studert Sørøstasiatisk historie, var det veldig interessant og få et godt overblikk. Onsdag kveld ble det et trist farvel med Marie som reiste hjem til Norge. Resten av tida i Saigon gikk til kafébesøk, eksamensskriving, Kieu-tid og byvandring hvor vi bare trakk til oss det siste av Vietnam: gateselgere som roper one dollah, yeeesyees, you wanna buy somethin? yeesyees, deilig vietnamesisk mat, vietnamesere som sitter på huk på fortauskantene, motorsykler overalt og små vietnamesiske ”samtaler” med butikkselgere. Og innimellom møtte vi tilfeldigvis på kjenninger! Første kvelden møtte vi på Sara og Ingrid fra studiet på en restaurant. Så møtte vi læreren vår Arve og kjæresten tilfeldig på en kafé. Så møtte jeg noen backpackerkompiser som jeg møtte i Hoi An. Og siste kvelden møtte vi Jens og Frida (også fra studiet) sånn helt tilfeldig. I Saigon bor det 9 millioner mennesker (!!!), hva er sannsynligheten? Må bare innse at verden er mindre enn man skulle tro – i alle fall backpackerverden. Alle som reiser havner automatisk i det samme området og det blir fort til at du treffer på folk du har møtt andre steder.

Lørdag hadde jeg bursdag! Barnebursdag! Kieu tok oss med til en gigantisk fornøyelsespark med flere titusener av Vietnamesere. Vi reiste en hel gjeng: Kieu og mannen, søstra og kjæresten, Marianne og jeg. Jirka og Leo, (to fra studiet), blei også med. Vi hadde det veeeeldig morsomt med tømmerenne, ”helvetessti” og berg-og-dal-bane. Kieu hadde tatt med kake hvor det sto ”Happy birthday Astrid”. Da blei jeg glad. Jeg kommer virkelig til å savne den dama. Hun er så utrolig flott og modig med bein i nesa og med så mye godt å komme med. På ettermiddagen tok Marianne meg med på spa. Der hadde vi full behandling med mud-wrap, full massage, ansiktsmaske og manikyr og pedikyr. Det var utrolig deilig! Beste massasje noensinne J Etterpå dro vi på bursdagmiddag med Jirka, Leo og Kieu etterfulgt av en tur på Hard Rock café og en tur ut. Finfin feiring og farvel med Kieu og Vietnam.

I dagtidlig, trøtte og lite pratsomme (to timer etter vi la oss…), dro vi til Singapore! Å komme inn på flyplassen var en opplevelse i seg selv! Utrolig stilig flyplass: gigantisk, stilren og prikkfri. Etter noen timer med søvn på hostellet (et bittelite hostell åpna for tre dager siden av en liten koselig, indisk familie), tok vi oss en vandretur rundt i Little India. Det var akkurat som vi faktisk var i India. Massevis av indere overalt i gatene, langs gatene, sittende i klynger på fortauskanten, store barter og øyenbryn, gutter som tar på hverandre, masalalukt som siver ut fra uttallige restauranter og deilig chai-te på hjørnet. Kjenner at jeg gleder meg skikkelig til å reise i India nå!

Singapore er spennende! En liten boble i Asia hvor mange forskjellige kulturer krysses i en streng storby. Singapore er et land som har hatt en enorm økonomisk vekst de siste tiårene og det har utviklet seg til en utrolig spesiell storby. Det er strenge regler og lover for å ivareta byens rene rykte. Hvis du spytter på gata/kaster søppel utenfor søppelbøtta, blir du grovt bøtelagt. Her gjelder det å være forsiktig med hva du gjør. I morgen skal vi ha en eksamensskrivingsøkt før vi tar turen til det arabiske distriktet og til storbydistriktet. Gleder meg til å utforske mer av dette landet J

Siste uka i Hoi An!

Gruppeeksamens-innleveringen ble ganske umiddelbart feiret på mr Vinh (vår Vietnamesiske field manager som hjelper oss med alt vi trenger i Hoi An) sitt Cinnamon cruise, en båtrestaurant for turister. Først fikk vi en liten tur på elva i små lokale fiskebåter, og forsøkte å fange litt fisk til middag. De fisker med små tynne fiskegarn som de legger ut etter båten. Så banker man litt i båten med årer eller andre plankebiter for å skremme fisken inn i garnet, før man drar opp fangsten. Den var ikke særlig stor for å si det sånn, men gøy var det. Vi fikk også prøve å kaste ut et annet type garn, som er rundt, men det må man visst være skikkelig fiskermann for å få til rett... Etterpå ble det en lang båttur på Cinnamon Cruise med kjempegod mat og solnedgang på elven.

Dagen etter hadde vi endelig en hel fridag, så da dro vi, sammen med ca 8 andre fra studiet og vår vietnamesiske skreddervenninne Kieu til Cham Island ca en times båttur fra Hoi An. Båten stoppet to steder på øya der vi kunne snorkle rundt og se på koraller. Men det var ganske dårlig sikt, og ettervert mange små brennmaneter i vannet, så vi brukte egentlig mesteparten av tiden til soling på taket av båten. Så gikk vi iland på øya og fikk en herlig lunsj før vi la oss på den herlig hvite stranda i et par timer. En herlig og etterlengtet fridag etter heftig mye jobbing med gruppeoppgaven.

Fredag hadde vi gruppepresentasjoner av oppgavene. Spennende å høre om hva alle de andre har funnet ut i løpet av tiden, oppgavene var om alt fra følgene av økende ris-priser til hvorfor karaoke er så populært i Vietnam.

Dette var siste dagen med kulturstudier, og derfor hadde vi en ordentlig avslutningsfest på studiesenteret, der alle pyntet seg og spiste god mat. Etterhvert ble det bål på stranda, før vi dro med oss lærerne og en foreleser på "Beach Club". Bra kveld.

Helga ble brukt til å se litt på den individuelle eksamensoppgaven, og å si hadet til alle som dro hjem. Det var kjempetrist, men vi var fortsatt rundt 20 studenter igjen i Hoi An som samlet oss til middag på kvelden. Det var også fullmåne-feiring i ved elva i byen, med massevis av folk, både turister og vietnamesere som ble rodd rundt i båter på elva og satte ut papirlykter til ære for forfedrene. Dette gjør de hver måned, men vi har klart å gå glipp av det to ganger før, så det var veldig hyggelig og oppleve det en gang også.

Så startet oppgaveskrivinga for fullt, og det er noe som virkelig går forferdelig tregt... Akademisk skriving er problematiske greier altså, men nå er vi nesten ferdige, og det går forhåpentligvis greit.

Ellers ble uka brukt til innkjøp av diverse gaver og ting vi vil ha med hjem, siste fiksing på skredderssydde klær, sende 30 kg klær og gaver hjem til Norge, og flere middager med våre vietnamesiske venner... Vi var enda en gang på den fantastiske Ban Xeo-restauranten med vietnamesisk omelett-pannekaker som man pakker inn i rispapir sammen med salat og raspa gulerøtter og dypper i peanøttsaus. Utrolig godt, og så får man spise så mye man vil, og blir like stappa hver gang. Der var vi sammen med Thuy, eller Bikini-dama som vi kaller henne fordi hun selger skreddersydde bikinier i butikken sin, som vi har vært innom ganske mye disse ukene. Vi brukte henne også som kilde til gruppeoppgaven vår. Etterpå dro vi på kafé og fikk også møtt mannen og dattera på to år, som var kjempenydelig. En fin liten vietnamesisk familie;)

Det ble også et par middager med skrederdama vår Kieu og søskenbarnet hennes Phuong som også jobber i butikken hennes. Kieu er den mest sprudlende vietnameseren jeg har møtt, og vi har kommet ganske tett innpå henne i løpet av tiden i Hoi An. Hun er bare 23 år, men har vært gift i nesten to, og har sin egen butikk i huset der hun bor sammen med svigermoren, mannen og to av søsknene hans. Kieu er nok et ganske klassisk eksempel på det vanskelige forholdet mellom svigermor og svigerdatter, som etter tradisjon må dele hus siden hun er gift med den yngste sønnen. Kieu føler seg absolutt ikke vel i den situasjonen, siden hun har en fulltidsjobb og det likevel forventes at hun skal hjelpe til med matlaging til alle i familien inkludert de som ikke bor i huset. Imens er mannen arbeidsløs og bruker mye tid og penger (gjerne Kieu sine) på å gamble på fotballkamper og andre spill. Og dette synes svigermoren er helt greit. Kieu prøver nå å finne seg et nytt hus hun kan leie til seg og butikken. Hun bryr seg ikke lenger om de sosiale følgene dette kan få (siden hun bryter med tradisjonene) og er villig til å ta ut skilsmisse for å få det til. Vi tror hun har gjennom vår støtte, siden vi er litt mer åpen for sånt enn hennes vietnamesiske venner og slekt, blitt mer oppmuntret til å ta den beslutningen og bestemme over sitt eget liv. Og det synes vi er kjempeflott;D Kieu og mannen ble med oss til Dalat og Ho Chi Minh, for å komme seg litt unna Hoi An, og prøve og finne ut av om ekteskapet kommer til å holde eller ikke.

Vi kommer virkelig til å savne Hoi An og folkene der kjempemasse. vi har virkelig kost oss med å bli kjent med denne deilig avslappende byen i 11 hele uker. De fine gamle bygningene, trivelige restauranter og den gode maten, spesielt fresh spring rolls, og andre Hoi an-spesialiteter, studiesenteret og ikke minst lunsjen der, stranda, oreokjeks mens man leser pensum, Dingo Deli den australske kaféen der vi har brukt utallige timer på oppgaveskriving, og litt for mye penger på god kaffe, vestlig mat og sjokolade, hotellet med en kjempetrivelig stab, frokost med omelett (with no oil!) og masse frukt, og selvfølgelig våre herlige sykler! Bare for å ikke glemme alle de koselige vietnameserne vi har blitt kjent med. Vi skal nok tilbake en vakker dag!

Siste dager i Hoi An

Gruppebilde

Kveldstid i Hoi An

Frokostgjengen, skole og treningsstenteret

Avslutningsfest med studiet på studiesenteret

Tur til Cham Island - Paradis!

Halong Bay

Gruppeeksamen i boks, hurrahurra!

Ojojoj! Da var gruppeeksamen ferdigskrevet og innlevert og det er utrolig deilig!

Vi blei fornøyde med sluttproduktet- oppgaven blei bra!

De siste ukene har gått til utrolig masse diskusjon, og mange timer med skriving (og prokrastinering) foran PC'n. Vi har i løpet av dagene inntatt et uvisst antall kaffekopper på Dingo Deli og ingått et kjærlighetsforhold til google docs. Google Docs er virkelig helt fantastisk når man skriver gruppeeksamen. Og ekstremt artig! (er ikke alt som skrives inn som er eksamensrelatert foråsidetsånn).

Det har ikke blitt så mye tid til et sosialt liv de siste ukene, så det har ikke skjedd så mye siden sist. Men forrige fredag, etter en laaang dag foran PC'n og uten å ha bevegd seg ut av hotellet, fant vi ut at vi skulle ta oss en velfortjent stranddate. Vi dro inn om Dingo Deli (en vestlig liten butikk) og kjøpte med oss ost, vin, kjeks, oliven, hummus, soltørka tomater og frukt og inviterte med oss Kieu og søskenbarnet på Cua Dai beach. Vi bretta ut et svært teppe og hadde ei superfin stund på stranda med solnedgang og bra folk. Karen og jeg tok oss en tur på spa på vei hjem og fikk en helt fantastisk massasje. Definisjon på fin kveld! :)

Men ja, nå venter det et liv der ute. Nå skal vi snart på "cinnamon"-cruise og spise middag, og teste ut de typiske, runde Vietnam-fiskebåtene og feire at vi er ferdige! Etterpå blir det felles eksamensfest med resten av studiet. I morgen har Kieu invitert oss med på Cham Island som ligger rett utenfor Hoi An. Her blir det dykking og full avslapning. På kvelden har hotellstaffen invitert til en liten avslutning på hotellet. På fredag er det fremføring av eksamensoppgaven til resten av studiegruppa, evaluering av studiet og avslutningsfest med studiet på studiesenteret. Hurrahurra! Det blir veldig rart når folk reiser herifra. Heldigvis er det en del som skal være igjen og skrive oppgaven her i lag med oss.

På fredag får vi oppgavene til den individuelle eksamen. Marianne og jeg tenker å bruke ei uke på eksamen før vi reiser sørover. Vi tenker oss en tur innom Dalat, en by i høylandet, før vi reiser til Ho Chi Minh City. Videre går turen til Singapore hvor vi skal nyte storbylivet noen dager. Også går turen til INDIA! :D

Med andre ord er det mye å glede seg til! Nå skal vi ut og nyte at eksamen er overstått og at vi fortsatt er venner, at sola er tilbake, at billetter til India er kjøpt og at livet er ganske så herlig! :)

Bá Nà Hills, Field trip ++