torsdag 31. mars 2011

Så kaldt det er, Tiddelibom!

Det har blitt vinter igjen! Nå har det regnet, blåst og stått stille på 15 grader i 10 dager, og utsiktene er at det kommer til å fortsette en stund til. Det sies at Japan og jordskjelvet har noe med saken å gjøre. Klimaendringer er det vertfall snakk om, for vanligvis er det 35 grader og sol på denne tiden av året. Hadde jeg visst dette skulle jeg pakka ned ullsokker og varme jakker og gensere, for det fins det lite av i denne byen. Så her kjører vi lag på lag, og hutrer litt rundt mens vi er ganske bitre for å ha reist rundt halve jorda for å ha samme vær som en dårlig Bodø-sommer. Men vi er jo ikke nordlendinger for ingenting.

Forrige uke begynte vi ordentlig med planlegging og tilrettelegging og diskutering av gruppeoppgaven. Nå har vi ganske mye på plass, og vi har begynt intervjuene våre. Til nå har vi fått veldig mye nyttig informasjon hos de vi har intervjuet, og det er ganske spennende å få den type innsyn i vietnamesernes liv. (for de som ikke har lest det, så skal vi skrive om arbeidsforhold og barn, fødselspermisjon, barnetrygd og hvordan folk løser de praktiske og økonomiske utfordringene osv.) Så til helgen satser vi på at vi kan begynne å skrive. Hele neste uke kommer til å bli brukt til gruppeoppgaven så det blir en annerledes og spennende uke.

Sist helg ble fantastisk. 25 stk fra kulturstudier dro til Hanoi for å se og høre våre kjære barndomshelter i Backstreet Boys. Det kan sies å være en opplevelse. 4 litt små-shabby karer i 30-årene som ikke lengre har hverken utseende, sangstemmen eller scenetekket vi egentlig hadde forventet oss. Når de heller hverken har med seg band (bortsett fra en tromme+dj-fyr) eller dansere stiller heller ganske dårlig. Det var et ganske uspektakulært sceneshow (de byttet klær litt av og til da... Men sykt gøy var det likevel. Egentlig skulle vi stå veldig langt bak på tribunen, men det synes vi var litt tragisk, så etter litt overtaling av konsertvaktene fikk vi komme ned på "gulvet" og kom oss ganske nær scenen til slutt. Det dårlige vaktholdet var jo ganske interessant i seg selv. Når man kan sangene så godt, og er de eneste blant tusenvis av vietnamesere som tør å hoie litt når man er på konsert blir det jo ganske underholdende. Det blir ikke mer moro en man lager selv!

Nå er vi inne i siste uke med undervisning og det er ganske deilig synes vi. Vi har en foreleser som lærer oss om utvikling i Sør-Øst-Asia, som han virkelig kan mye om, men han er litt for vanskelig for oss, så forelesningene blir litt vanskelig å følge. Litt demotiverende at han forventer at vi skal ha lest 100 sider hver dag, for det tar lang tid! Men som sagt, nå er det siste uke, så blir det 3 uker med gruppeoppgaveskriving, og så eksamensoppgaven, og så er semesteret over. Og da er det ut på tur igjen! Foreløpig er planen å toge/busse sørover Vietnam, og etter ca en uke ende opp i Ho Chi Minh City og ta fly derifra til Laos. Der tenker vi å være i 2 uker og oppleve litt deilig natur og elefanter, før vi flyr videre til India. Hvis det passer sånn, kan det hende vi prøver å mellomlande i Singapore først. Vi hører rykter om at det er en kul by.

Håper alle der hjemme har det fint. Vi prøver jo å følge med på facebook i ny og ne, men til dere vi ikke prater med så ofte er det hyggelig hvis dere sender et livstegn av og til;D

Stor klem fra Astrid og Marianne.

Backbackertur til Hue:





torsdag 24. mars 2011

Vietnamiiii

Da var vi kommet til 24. mars og det er helt utrolig rart å tenke på at vi snart er ferdige med studiet og skal reise i fra Hoi An. Vi merker at vi føler oss mer og mer hjemme her.

Etter å ha bodd i denne byen i sju uker har vi blitt kjent med flere av innbyggerne. Vi stopper ofte opp på gaten og prater med tailor-damene ”våre”. For noen uker siden blei vi invitert med på fjelltur med Qiu og venner av henne. Så lørdagsettermiddag dro vi en hel gjeng (7 fra Kulturstudiet og 4 vietnamesere) med buss til Bá Ná Hills. Her tok vi gondol opp de 1500 meterne til toppen (det var ikke snakk om noe ”norsk-gå-opp-og-bli-varm-og-sliten-tur” for å si det sånn). På toppen lå et hotell hvor vi fant dyner (hurra!) – og det var ganske greit siden det var KALDT. Vi spiste en deilig middag på ordentlig vietnamesisk vis som Qiu hadde tatt med. Det var en morsom gjeng som var på tur, så det blei en finfin kveld med mye latter. På hotellområde satt det noen thailandske arbeidere og koste seg med reggeamusikk og øl. Vi fikk en lapp med : WOuld you mind joining us? Underskrevet med The Thai artists. Vi blei selvsagt med og fikk høre om et gigantisk byggeprosjekt litt lenger opp på Bá Ná Hills som de var med på. Vi blei invitert med på sightseeing dagen etter og fikk en snikkikk på det gigantiske, 9 mnd lange byggeprosjektet som skulle resultere i en fransk landsby og et gigaslott. Slottet skulle bli et Family Entertainment Castle med Disneyland, skøytebane og karuseller – utrolig! Utviklingen av turismen i distriktet her er ENORM. Vietnam går i Kina sine spor når det gjelder entertainment parks og festligheter. Det var en veldig spesiell opplevelse å være på tur med Qui og vennene hennes. Vi var litt spent på hvordan det ville bli, men merka fort at vi er så like! Vi har snakka om å få til en ny tur til Cham Islands om noen uker. Håper vi får til det.

Forrige uke var vi på to field trips. Den første gikk til Danang og temaet var utviklingsplanene for byen. Mr. Hook (høhø..) fortalte oss om hvordan innbyggerne blei forflyttet for å kunne bygge et nytt og moderne bysentrum. Rundt byen bygges det hundrevis av nye, luksuriøse beach resorts med bassenger, golfbaner og casinoer. Alt er lagt opp til en strøm av turister som kan komme å ”oppleve” Vietnam innenfor 100 kvm… for en utvikling…. (merker at jeg blir mer og mer skeptisk til utvikling bygd på turisme). Den andre field trip-en gikk til ei lita øy rett utenfor Hoi An med en landsbybefolkning. Her hadde en fransk arkitekt bygd et ”mini- resort” hvor turister kan komme å se the rural side of Hoi An på en sustainable måte. Vi var de første som kom til øya og fikk se på prosjektet og jeg synes det virker bra. Vi fikk se hvordan de dyrket peanøtter og vevde tepper. Etterpå fikk vi lokalmat ved bassengkanten i solnedgangen på resortet. Veldig vakkert!

Torsdagsmorgen (04.00) fløy vi opp til Hanoi og tok bussen videre til Halong Bay. Vi var en gjeng på 13 stk som var med på båtcruise, kajakkpadling, grottevandring og bading. Vi overnatta på båten etter en kveld med karaoke med tourguiden. Lørdag var vi på sykkeltur på Cat Bá Island og hadde strandkos på ettermiddagen/kvelden før vi sjekka ut utelivet på øya. Det var ikke så mye å skryte av, men vi hadde en artig kveld likevel. Halong Bay er veldig vakkert med helt fantastisk natur. Nå er det veldig mange turister og båter og derfor er området blitt ganske forurenset, men eg synes absolutt at det var verdt besøket.

Denne uka har vært veldig travel med flere forelesninger og flere hundre sider med fagstoff å lese hver dag. Nå har vi også kommet i gang med gruppeoppgaven. Jeg merker at det er ganske utfordrende. Særlig nå i oppstartsfasen hvor vi prøver å forme en problemstilling som vi alle skal være enige om. Men etter mange timer med diskusjoner, har vi nå valgt oss ut et tema som jeg tror blir veldig interessant å jobbe med: Gender, children and work. Vi skal gjennom semi-strukturelle intervjuer med arbeidere i butikker, taxisjåfører og hotellresepsjonister undersøke hvordan kjønnsrollene er i fht barn og jobb. Hvor lang er permisjonen? Har menn rett på permisjon? Hvem passer på barnet og hvem jobber? Det skal bli bra å komme ordentlig i gang.

I morgen reiser vi opp til Hanoi igjen og Backstreet Boys-konsert på lørdag. Vi er en stor gjeng fra Kulturstudier som drar, så tenker det skal bli god steming! Vi gler oss J

torsdag 17. mars 2011

Helgetur til Hué 4-6 mars

Etter 4 hele uker i Hoi An fant vi ut at det var på tide å utforske andre byer i området. Derfor var vi en gjeng på 10 som bestemte oss for å ta en helgetur til Hue, som ligger nord for Hoi An. Vår fantastiske vietnamesiske Field Manager Mr. Vinh (han er seriøst alltid blid!) ordnet oss en bussjåfør med buss for hele helgen. Turen begynte med en 3-timers lang busstur, så minst en halvtimes jakt for å finne et hostell vi kunne bo på (for vi glemte jo selvfølgelig å sjekke opp adressen på de vi allerede hadde funnet på nettet... Men til slutt kom vi frem til Hue Backpackers Hostel, som hadde fine dorms,rene laken, og dyner! det har jeg savnet, for i Hoi An har vi bare laken og et pledd. I tillegg hadde de en veldig trivelig kafé/restaurant/bar, med gratis øl og diverse andre mer eller mindre hjemmelagde drikkevarer (typ vodka blandet med alt fra sitron til snickers). Etter en fin middag på en fransk restaurant, og litt henging med alle backpakerne på hostellet måtte vi ut og sjekke utelivet i byen, nærmere bestemt en karaokebar på toppen av et hotell i nærheten. Der var det en gjeng vietnamesere som sang meget vakkert og et par som danset en slags vietnamesisk tango. Men da vi endelig hadde mannet oss opp til å synge litt vi og, så stengte de hele greia. Vietnamesere er lure de, går hjem fra byen kl 23, så de får litt søvn om nettene, det var ikke alle nordmennene som var like flinke for å si det sånn. Turistbarene har nemlig åpent litt lengre.


Lørdagen brukte vi til å kjøre til the Demilitarized Zone (DMZ) som ligger rundt den tidligere grensa mellom Nord-og sør-vietnam. Som navnet tilsier, skulle denne sonen være uten militære styrker. Ironisk nok var det her de verste kampene og luftangrepene under Amerika-krigen (det som vi i vesten kaller Vietnam-krigen) foregikk. Vi var på et lite museum med bilder av hva lokalbefolkningen gjorde under krigen, kort oppsummert, de ble satt i konsentrasjonsleirer, eller ble angrepet fra amerikanske fly eller raketter fra kysten og måtte grave underjordiske tunnelndt er for å overleve. Så kjørte vi videre for å se på en av tunnelene, den var en av de få som hadde overlevd hele krigen. Den var bygd i tre nivåer på 12, 18 og 24 meter, og gangene var rundt 1,60 m høye. Så i trange små rom, bodde de hver natt i 6 år, helt sykt å tenke på, og veldig sterkt oppleve på den måten hvordan de hadde det, og tenke på alle som bodde der, og at mange av dem faktisk fremdeles lever i dag.

Etter tunnelene skulle vi egentlig stoppe innom noen flere krigssteder, men guiden vår, som ikke hadde sagt stort frem til da, mente at vi hadde for dårlig tid før det ble mørkt. Ikke kunne han fortelle oss noenting fra krigen heller, så det ble ikke en veldig lærerik tur, men likevel en viktig oppvekker på hvilket land vi faktisk er i.


På søndagen kjørte vi litt ut av byen til gravstedet til en mektig keiser på 1800-tallet. Selve gravstedet lå under jorden, skjult bak en 3 meter høy rund mur. men foran det var det bygd et stort tempel og en svær park med vann, fine trær, broer osv. Veldig fint område, men jeg er litt usikker på om det faktisk ble brukt som tempel, eller om det bare ble bygd som et statussymbol for keiseren. Idag er det først og fremst en turistattraksjon, og et sted vietnamesere kan finne på ha piknik.


Da vi kom tilbake til byen dro vi inn i en citadel, gamlebyen, som er omgitt av en massiv mur. Inni der lå det enda en "citadel" som var palasset til en annen keiser på 1800-tallet. Veldig stort og fint med store åpne plasser, gressplener og kinesiske bygninger. Ikke så spesielt siden vi ikke hadde noen guide til å fortelle historie, men fint å ha sett likevel.


På vei hjem til Hoi An, kjørte vi ikke den nye veien langs kysten, men tok gamleveien over et fjellpass, og der var det nok hårnålssvinger til at det lett kunne måles med trollstigen. På 40 minutter kjørte vi fra ganske behagelig temperatur ved bunnen av fjellet, til iskald vind og masse tåke på toppen. Det var det noen hus med lokalmat-restauranter og suvernirer, som så nesten spøkelsesaktige ut i all tåka. Vi fikk ivertfall sett litt glimt av utsikt, og Astrid og jeg fikk oss en liten løpetur da vi gikk en annen vei enn alle andre, og gikk altfor langt på en vei oppover fjellet for å finne dem. Heldigvis hadde vår fantastiske turgruppe ordnet oss opptellingssystem, så de ikke glemte oss igjen;)


Selv om det var fantastisk å være på tur igjen, innså vi hvor deilig det er å ha en fast base å komme tilbake til, og vi liker bare Hoi An mer og mer.


Sykt bra tur på alle måter, må bare si tusen takk til alle som var med og gjorde turen så bra som den ble;)


(Bilder skal legges ut snart...)